A

Action / reaction

Også: reaction
Den grunnleggende byggesteinen i iscenesatt kamp. Hvert angrep (action) følges av en tydelig respons (reaksjon). På kamera betyr reaksjonen ofte mer enn angrepet: det er den som selger treffet, så den koreograferes like nøye. En dårlig reaksjon ødelegger illusjonen, uansett hvor bra angrepet ser ut.

Action designer

En tittel brukt om den som lager hele actionsekvenser med kamera, klipp og historie i tankene fra start. Tittelen er ikke standardisert og overlapper med fightkoreograf, actionregissør og stuntkoordinator. Se: Actiondesign for film.

Action director

Personen som regisserer actionsekvensene i en produksjon, ofte med egen enhet og eget kamerateam. Tittelen er vanlig i Hongkong-film. På andre produksjoner gjør stuntkoordinatoren eller second unit-regissøren den samme jobben.

Adjustment

Også: stunt adjustment
Norsk: risikotillegg, belastningstillegg
Ekstra betaling på toppen av dagsraten for en bestemt stunt som er tyngre, farligere eller hardere for kroppen enn grunnjobben: et høyt fall, en brannstunt, en påkjørsel, et hardt fall i bakken. Den avtales per stunt, som regel av stuntkoordinatoren sammen med produksjonen. Ordet kommer fra den amerikanske fagforeningsavtalen (SAG-AFTRA). Norsk filmforbunds veiledende satser bruker samme prinsipp under navnene risikotillegg og belastningstillegg: stuntkoordinatoren fastsetter det ut fra beskyttelse, kostyme, landingsunderlag, sikkerhet på lokasjonen og antall tagninger. Andre betydninger: i USA får også statister tillegg (ofte kalt bumps), for eksempel for arbeid i røyk eller regn. Og på settet kan «an adjustment» rett og slett bety en liten endring i koreografien, en posisjon eller et kameramerke. Se: Stuntsatser.

Air ram

En pneumatisk utskyter. Utøveren tråkker på en plate som trykkluft slår opp, og kastes gjennom luften som om vedkommende ble blåst av føttene av en eksplosjon. Høyde og lengde avhenger av lufttrykket, som stilles inn og testes før utøveren kjører, og landingen er polstret. Utstyret holdes utenfor bildet eller fjernes i etterarbeidet.

Airbag

Også: fall bag, stunt bag
En stor oppblåsbar pute som tar imot utøveren etter et høyt fall. De fleste holdes oppblåst av vifter og slipper ut luft gjennom ventiler ved landing, slik at utøveren bremses i stedet for å sprette opp igjen. Størrelsen velges ut fra fallhøyden.

Armourer

USA: armorer. Også: weapons master
Norsk: våpenmester, våpenansvarlig
Personen som har ansvaret for våpen på settet: skytevåpen, våpen med løsammunisjon og ofte blankvåpen. Våpenansvarlig lader, deler ut, sjekker og samler inn hvert våpen, og er normalt den eneste som håndterer løsammunisjon. Reglene for lisens og tillatelser varierer fra land til land, og våpenansvarlig jobber innenfor lokal lov.

Avail / hold

Også: avail check, pencil
En avail check er at en produksjon spør om du er ledig bestemte datoer. En hold (eller pencil) er at de ber deg holde datoene av. Ingen av dem er en booking: du er først booket når jobben er bekreftet.

B

Back to one

Beskjeden om å gå tilbake til startposisjon for en ny tagning. Utøvere, rekvisitter og kjøretøy settes tilbake der opptaket startet.

Beat

En enkelt utveksling av angrep og reaksjon i en koreografert sekvens. En kamp på «ti beats» har ti slike. Brukes også bredere om en enhet dramatisk rytme: et øyeblikk der noe skifter i historien.

Blank

Også: blank-firing gun
Norsk: løsammunisjon, løspatron
En patron med krutt, men uten kule, som får et våpen til å blinke og smelle på settet. Løsammunisjon er fortsatt farlig: på kort hold kan gass og rester skade eller drepe. Derfor er det våpenansvarlig som håndterer den, og sikre avstander settes for hvert opptak.

Blocking

Å bestemme hvor utøverne og kameraet beveger seg i en scene. I en kamp kommer blokkingen først: posisjoner, retninger og merker avtales før koreografien bygges opp i fart.

Boxes

Tomme pappesker stablet og stroppet sammen for å ta imot et fall. De knuses lag for lag og tar opp energien. En eldre metode enn airbag, men fortsatt i bruk ved enkelte fall og kjøretøystunts.

Breakaway prop

Også: breakaway glass, candy glass, sugar glass
Norsk: sukkerglass
En rekvisitt laget for å knuse, bøye seg eller gi etter trygt ved sammenstøt: flasker, stoler, bord, vinduer. Lages av breakaway-glass, balsatre, skum eller mykt gummi, ut fra hva gagen krever. Breakaway-glass knuses i buttere biter enn ekte glass. Det ble først laget av sukker og lages i dag mest av spesielle harpikser, og det kan fortsatt kutte, så det håndteres med forsiktighet.

Breakfall

En måte å lande i bakken på som fordeler støtet: armene og flaten av kroppen treffer gulvet i riktig øyeblikk, og hodet holdes unna. Teknikken er hentet fra judo (ukemi) og annen kampsport, og er grunnlaget for de fleste fall i kampscener.

British Stunt Register

Tidligere knyttet til JIGS (Joint Industry Grading Scheme)
Det britiske registeret over profesjonelle stuntutøvere og stuntkoordinatorer. For å komme inn må utøvere dokumentere høyt nivå i flere idretter fra fastsatte grupper, blant annet en kampdisiplin, og de rykker opp gjennom gradene med erfaring før de kan koordinere.

Buyout

Et engangshonorar som erstatter betaling hver gang opptakene brukes på nytt. Kontrakten fastsetter hva det dekker, som regel periode, kanaler og land. Vanlig i reklame.

C

Call sheet / call time

Norsk: dagsplan, oppmøtetid
Call sheeten er dagsplanen for innspillingsdagen: oppmøtetider, scener, lokasjon, planlagte stunts, sikkerhetsnotater og nærmeste sykehus. Les den kvelden før. Call time er tidspunktet du skal være på settet eller ved basen, klar til å jobbe, ikke når du drar hjemmefra.

Camera angle

Kameraets posisjon i forhold til handlingen. I fightkoreografi lages bevegelsene for å fungere fra bestemte vinkler: den samme sekvensen kan se imponerende ut fra én vinkel og falsk fra en annen.

Cannon roll

En bilvelt laget med et nitrogendrevet stempel («kanonen») montert i bilen, som slår ned i bakken og kaster bilen rundt. Utføres av en stuntsjåfør i en bil bygget for formålet, med veltebur, racingsete, sele og brannsikring.

Car hit

Også: ped hit (pedestrian hit)
Norsk: påkjørsel
En stunt der utøveren blir truffet av en bil, som regel i lav fart, og ruller opp på panseret eller over taket. Fart, merker og polstring planlegges i detalj, og bilen kjøres av en presisjonssjåfør.

Cheat

Også: cheating to camera
Å endre en posisjon, vinkel eller avstand slik at det ser riktig ut på kamera, selv om det er feil i virkeligheten. Et slag «cheates» så det passerer ansiktet på kamerasiden; en skuespiller vrir kroppen litt mot kameraet. Filmkamp er bygget på slike juksetriks.

Choreography

Også: choreo, fight choreography, stunt choreography
Norsk: koreografi, fightkoreografi, stuntkoreografi
Den fastlagte rekkefølgen av bevegelser i en kampscene. Hver beat er bestemt og innøvd, og på settet gjentar utøverne den slik den er øvd inn, tagning etter tagning. Endringer gjøres med vilje og øves inn på nytt, aldri improvisert midt i en tagning. Se: Hva er fightkoreografi?

Combination

Også: combo, phrase
Noen få bevegelser satt sammen, som jab, kryss, krok. I sverdarbeid og scenekamp kalles det samme ofte en frase: noen bevegelser som hører sammen, som en setning. Kamper læres i kombinasjoner, som så settes sammen til hele rutinen.

Contact / non-contact

Et kontaktslag treffer faktisk partneren, lett og på et trygt eller polstret sted. Et slag uten kontakt stopper før eller passerer forbi, og kameravinkelen og reaksjonen får det til å se ut som et treff. Slag mot hodet på film er nesten alltid uten kontakt.

Coverage

Alle bildene som trengs for å klippe en scene: totaler, halvnære, nærbilder og innklipp. En kamp må som regel gjentas mange ganger fra ulike vinkler, og derfor må koreografien være lik hver gang.

Crash mat

Norsk: fallmatte
En tykk skumgummimatte for fall, kast og landinger. Tynne matter kan skjules i scenografien, tykke matter holdes utenfor bildet.

Crossing the line

Å bryte 180-gradersregelen i en kampsekvens: å sette kameraet på feil side av aksen, slik at publikum mister oversikten og det blir uklart hvem som står hvor.

Cue

Signalet som forteller partneren at en bevegelse kommer: et blikk, et pust, en liten forberedelse eller en lyd. Et tydelig cue gir partneren tid til å reagere trygt.

Cut / thrust

Norsk: hugg, støt
De to grunnleggende angrepene med klinge. Et hugg treffer med eggen, i en bue. Et støt treffer med spissen, i en rett linje. I koreografien har hvert angrep et fast mål og en fast linje, så begge vet hvor klingen går. Se: Sverdkoreografi for film.

Cut point

Punktet i en koreografert sekvens der klipperen klipper mellom opptakene. God fightkoreografi tar høyde for klippepunktene og former bevegelsen slik at klippingen blir ren og rytmisk.

D

Day rate

Norsk: dagsats
Betalingen for én arbeidsdag med et fast antall timer. Overtid, tillegg og utstyr kommer i tillegg. Se: Stuntsatser.

Descender

Også: decelerator
En wirerigg for høye fall: utøveren faller i en wire som et bremsesystem senker farten på og stopper før bakken. Brukes der det ikke er plass til airbag, eller ved fall fra stor høyde.

Digital double

En datalaget kopi av en utøver, bygget fra kroppsskanning og ofte motion capture. Brukes til action som er utrygg eller umulig, og til annet VFX-arbeid. Stuntutøvere leverer ofte bevegelsene gjennom motion capture.

Disarm

Norsk: avvæpning
En bevegelse der den ene fighteren tar eller slår våpenet ut av hånden på den andre. På film slipper den som blir avvæpnet våpenet i det avtalte øyeblikket; ingenting rives ut av hånden på noen.

Distance control

Å holde en trygg og jevn avstand mellom utøverne gjennom en kamp. Avgjørende både for sikkerheten og for kameraet: for langt unna, og kameraet ser mellomrommet; for tett, og det blir utrygt og vanskelig å lese.

Dummy

En vektet figur som erstatter et menneske i stunts som er for farlige for noen, som fall fra stor høyde eller harde bilsammenstøt.

E

Eye contact

Å sjekke partneren med blikket før en bevegelse, så begge vet at den andre er klar. Læres som en grunnleggende sikkerhetsregel i scenekamp; på kamera er det ofte kort eller jukset, men vanen sitter.

Eye line

Hvor skuespilleren ser i et bilde, i forhold til kameraet og de andre skuespillerne. I en kamp må den stemme fra bilde til bilde for at klippingen skal gå opp: ser den ene mot venstre i bildet, ser den andre mot høyre.

F

Feint

Norsk: finte
Et falskt angrep som skal lokke fram en reaksjon, fulgt av et ekte angrep et annet sted. Et fekteuttrykk som brukes i all slags fightkoreografi.

Fight call / fight captain

I teater: en gjennomkjøring av alle kampene før hver forestilling, først sakte og så i full fart, for å holde kampene trygge og like gjennom en lang spilleperiode. Den ledes av fight captain, en i ensemblet som passer på at kampene holdes slik fightregissøren satte dem.

Fight choreographer

Også: fight coordinator
Norsk: fightkoreograf, kampkoreograf
Personen som designer og øver inn kampsekvensene. Jobber med utøverne i forkant for å sette koreografien, og er med på settet for å følge opp og justere for kamera. Se: Hva er fightkoreografi?

Fight director

Personen som designer og regisserer kampene i en sceneproduksjon. Den vanlige tittelen i teater; på film krediteres samme arbeid som regel som fight choreographer eller fight coordinator.

Fire burn

Også: partial burn, full burn, fire gel
Norsk: brannstunt
En stunt der utøveren settes fyr på. En partial burn gjelder en del av kroppen, som en arm eller ryggen; en full burn hele kroppen. Utøveren har brannhemmende lag og fire gel, en vannbasert gel på hud, hår og kostyme som gir sekunder, ikke minutter. Et brannsikringsteam står klart med slukkere og tepper, og brannstunts måles i sekunder. Se: Stuntsatser og tillegg.

Flourish

En forseggjort, men ikke-kampmessig bevegelse: en snurr, et sveip, et spinn med klingen. Brukes i filmatisk sverdarbeid for rytme og show. Bør tjene historien, ikke stjele fokus fra den. Se: Sverdkoreografi for film.

Footwork

Hvordan føttene beveger seg gjennom en kamp. På film formes fotarbeidet rundt sikkerhet og kamera: det holder riktig avstand mellom utøverne og sørger for at begge er godt innrammet.

G

Gag

Bransjeord for én bestemt stunt, som «bilgagen» eller «fallgagen». En gag er som regel et enkeltstående stuntøyeblikk, ikke en lang koreografert utveksling.

Guard

Norsk: garde
Klarposisjonen en fighter holder mellom angrepene, med hendene eller et våpen. Hver stil har sine egne garder, og garden sier mye om en karakter.

Gun fu

Et uformelt navn på action som blander skyting med nærkamp og kampsport, som i filmene til John Woo eller John Wick-serien.

H

Half speed

Å kjøre koreografien saktere enn i opptak for å sjekke bevegelser, avstand og kamera. En kamp bygges opp i trinn: gått gjennom (marking), så halv fart, så full fart for kamera. Marking betyr å gå gjennom bevegelsene helt uten kraft.

Hand-to-hand

Norsk: nærkamp
Kamp uten våpen: slag, spark, albuer, bryting og kast.

Harness

Norsk: sele
En kroppssele under kostymet som wiren festes i. Det finnes ulike seler for flyging, rotasjon, jerk-backs og fall, og hver må passe både utøveren og stunten.

Hero prop

Også: hero weapon
Den mest forseggjorte versjonen av en rekvisitt, til nærbilder. Et hero-våpen er ofte tyngre eller mer detaljert og ikke trygt å kjempe med, så actionen gjøres med stuntversjoner.

High fall

Et fall fra høyde ned på airbag, pappesker eller i en descender. Høyden bygges opp trinn for trinn i øvingen, og utøveren styrer kroppsposisjonen hele veien ned.

Trenger du dette på produksjonen din? Battleblade designer og koreograferer action for film, TV og reklame, fra previs til innspillingsdagen.

Fortell oss om prosjektet

I

In-camera

En effekt som gjøres på ekte under opptak, ikke legges til i etterarbeidet. En praktisk stunt gjøres «in-camera».

Insert

Et nært bilde av en detalj: en hånd på et sverdfeste, en kniv som trekkes, en fot som sklir. Kamper bruker ofte innklipp for å vise det totalbildet ikke får med.

K

Knap

Lyden som selger et slag uten kontakt, laget av utøverne i «treffet»: et klapp, et slag på kroppen eller et tramp. En scenekampteknikk, der lyden kan lages av den som angriper, av den som tar imot, eller mellom de to (shared knap). På film legges lyden som regel på i etterarbeidet.

M

Mark

Et punkt på gulvet, ofte merket med tape, der en utøver eller en bil skal stoppe eller treffe, eller der kameraet skal stå. Stunts bygges rundt merker: treffer du merket, stemmer bildet, riggen og sikkerhetsplanen.

Masking

Å skjule mellomrommet der et slag bommer, ved å plassere en kropp, en skulder eller en del av scenografien mellom mellomrommet og seeren. I teater gjøres det for publikum, på film for kameraet.

Motion capture

Også: mocap
Å ta opp en utøvers bevegelser med markører og kameraer for å styre en digital karakter, til spill, VFX og digitale dobler. Kamper og stunts er en stor del av mocap til actionspill.

N

Non-descript

Også: ND
En stuntutøver som ikke dobler en bestemt skuespiller: vakter, håndlangere, forbipasserende som tar et slag eller et fall.

O

Oner

Også: one-shot, long take
En hel scene eller sekvens filmet i ett sammenhengende opptak, uten klipp. I en kamp betyr det at ingenting kan skjules: hver beat må fungere i sanntid, fra hver vinkel kameraet passerer.

Overcranking / undercranking

Å filme med høyere bildefrekvens enn avspillingen, så handlingen spilles av i sakte film (overcranking), eller med lavere bildefrekvens så den går fortere (undercranking). Litt undercranking har lenge vært brukt i action, blant annet i Hongkong-film, for å få en kamp til å se raskere ut. Overdrevet ser det falskt ut.

P

Pads

Beskyttelse som brukes under kostymet: kne-, albue-, hofte-, rygg- og ryggradsbeskyttere. Velges slik at de beskytter uten å synes på kamera.

Parkour / freerunning

Å bevege seg gjennom et rom ved å løpe, hoppe, vaulte og klatre. Parkour handler om å komme seg effektivt fram; freerunning legger til salto og stil. En vanlig ferdighet på stunt-CV-er og i jaktscener.

Parry

Norsk: parade
Et forsvar som avleder et angrep med våpenet eller armen. I koreografien har hver parade en fast posisjon, så begge vet nøyaktig hvor klingene møtes. Se: Sverdkoreografi for film.

Pod car

En bil med førerkapsel på taket, slik at en stuntsjåfør styrer bilen mens skuespillerne sitter inne og ser ut til å kjøre. Lar kameraet filme skuespillerne i en ekte biljakt.

Practical

Gjort på ekte foran kameraet, ikke med VFX: en praktisk stunt, en praktisk brann, et praktisk bilkrasj. Det meste av action i dag blander praktiske stunts med digital opprydding.

Prat fall

Et komisk fall, som regel på baken. En slapstick-klassiker, som fortsatt gjøres med riktig falleteknikk.

Precision driving

Norsk: presisjonskjøring
Kjøring til nøyaktige merker i fastsatt fart: stoppe på et merke, nesten-kollisjoner, revers-180, håndbrekksvinger. Grunnferdigheten for all bilaction på kamera.

Prep day

En arbeidsdag satt av til forberedelse før innspilling: befaring, øving, sjekk av utstyr og sikkerhetsplanlegging. Prepdager faktureres separat fra innspillingsdager. Etter Norsk filmforbunds veiledende satser betales øvings- og koreografidager med halvdagsrate.

Previs / previsualization

Å planlegge en sekvens før innspilling: kartlegge kameravinkler, koreografi, dekning og klippepunkter før selve produksjonsdagen. Actionprevis betyr færre avgjørelser på settet og større sjanse for brukbart materiale. Se: Actionregi og previs.

Pulling a punch

Å ta kraften ut av et slag så det ikke treffer hardt, eller stoppe det før. I filmkamp beholder slaget full form og intensjon, og kontrollen kommer helt på slutten.

Pyrotechnics

Også: pyro
Eksplosjoner, glimt, gnister og branneffekter laget med eksplosive eller brennbare stoffer. Skal bare håndteres av sertifiserte pyroteknikere i spesialeffektteamet, med sikre avstander avtalt med stuntteamet.

R

Ratchet / jerk-back

Også: jerk vest
Et rigget trekk som river utøveren bakover eller sidelengs i en wire, så et slag, et skudd eller en eksplosjon ser voldsomt ut. En ratchet trekkes av en trykkluftsylinder; når et team drar for hånd, kalles det som regel bare en jerk-back. Wiren er festet i en sele eller en jerk vest. Stuntriggeren styrer kraften og lengden; utøveren selger reaksjonen og lander trygt.

Recce

Norsk: befaring
Et besøk på lokasjonen før innspilling. For stuntarbeid sjekker koordinatoren eller koreografen farer, vurderer om plassen funker for den planlagte actionen og bekrefter kameraposisjoner. Helt nødvendig for all action på lokasjon.

Retractable knife

En rekvisittkniv der bladet glir inn i skaftet ved kontakt, så det kan se ut som et stikk. Sjekkes før hver tagning, fordi mekanismen kan låse seg.

Reverse action

Også: shooting in reverse
Å filme en bevegelse baklengs og spille den av forlengs. En klinge som trekkes bort fra et ansikt blir en klinge som stopper rett ved ansiktet. Brukes når bevegelsen forlengs ville vært for risikabel.

Riposte

Et angrep rett etter en vellykket parade. Et fekteuttrykk som brukes mye i sverdkoreografi. Se: Sverdkoreografi for film.

Risk assessment

Norsk: risikovurdering
En skriftlig plan som lister opp farene ved en stunt og hvordan hver av dem håndteres: hvem gjør hva, hvilket utstyr, og hva som skjer om noe går galt. Standard på profesjonelle produksjoner, og i mange land, blant annet Storbritannia og Norge, en del av arbeidsgivers lovpålagte ansvar for sikkerhet på jobb.

Roll

En rulle forover, bakover eller over skulderen som tar energien ut av et fall eller et kast og bringer utøveren opp igjen eller trygt ned. Grunnlaget for mange stuntfall.

S

Safety

Det ufravikelige grunnlaget for alt stunt- og kamparbeid. En fightkoreografs første ansvar, foran show, historie og tidsskjema, er at alle kommer trygt hjem. Det styrer hver eneste avgjørelse.

Safety meeting

Også: safety briefing
En gjennomgang på settet rett før en stunt. Stuntkoordinatoren går gjennom med skuespillere og crew hva som skal skje, hvor alle står, signalene og planen hvis noe går galt.

Second unit

Et eget filmteam som filmer deler av produksjonen ved siden av hovedteamet: action, stunts, innklipp, landskap. Ledes av en second unit-regissør, og på actiontunge produksjoner ofte av stuntkoordinatoren eller actionregissøren.

Selling a hit

Også: hit, selling it
Å få tilsynelatende kontakt til å se ekte ut på kamera uten at treffet faktisk lander. Det krever timing (reaksjonen følger angrepet helt presist), lyd, en kameravinkel som skjuler at slaget bommer, og en engasjert reaksjon fra den som tar treffet.

Showreel

Også: stunt reel
Et kort klipp av en utøvers beste arbeid, brukt for å få jobb. En stunt reel viser kamper, fall og ferdigheter, helst fra ekte produksjoner, og kommer raskt til poenget. Se: Showreel og actionopptak.

Speed ramp

Å endre avspillingshastigheten inne i et bilde, fra normal til sakte film eller tilbake, ofte på et treff. Planlegges med koreografen, så øyeblikket som bremses er verdt å se på.

Spotter

En person som står klar til å ta imot eller støtte utøveren hvis en bevegelse går galt, på øving eller i opptak: en salto, et fall, en wirebevegelse.

Squib

Også: bullet hit, blood pack
En liten eksplosiv ladning som sprekker for å vise et kuletreff i en vegg, en rekvisitt eller på en utøver, ofte sammen med en blodpose: en liten pose med falskt blod som sprekker samtidig. Monteres og utløses av spesialeffekter; på en utøver sitter den på en beskyttelsesplate under kostymet. Trykkluftdrevne treff gjør en lignende jobb, og mange produksjoner legger i dag kuletreff på digitalt i stedet.

Stage combat

Norsk: scenekamp
Koreografert kamp for teater og liveforestillinger, undervist som et eget fag med egne sikkerhetsregler: victim control, øyekontakt, targeting, knaps. Mye av ordforrådet i filmkamp kommer herfra, men scenen spiller for et levende publikum fra faste vinkler, mens film spiller for et kamera som flytter seg.

Stair fall

Norsk: trappefall
Et fall ned en trapp, utført med kontrollerte rulleteknikker og ofte skjult polstring. Det øves først på myke trapper eller matter og bygges opp trinn for trinn før det filmes i den ekte trappen.

Stunt breakdown

En liste over alle stunts i manuset, scene for scene, med hva hver av dem krever: utøvere, rigg, øvingstid og risiko. Grunnlaget for stuntbudsjettet og tidsplanen.

Stunt coordinator

Norsk: stuntkoordinator
Lederen for stuntavdelingen på en produksjon. Har ansvar for stuntsikkerhet, teamet, planlegging og kontakten med regi og produksjon. Ikke det samme som en fightkoreograf, selv om én person ofte gjør begge jobbene på mindre produksjoner. Se: Slik booker du stuntutøver.

Stunt double

Også: double, photo double, body double
Norsk: stuntdobbel
En stuntutøver som ligner en hovedrolleinnehaver i kropp og utseende og tar over i farlige eller fysisk krevende øyeblikk. Dobbelten gjør jobben; klippingen får det til å se ut som om skuespilleren gjorde det selv. To beslektede jobber: en fotodobbel ligner bare skuespilleren, til bilder der ansiktet ikke vises tydelig, og gjør ingen farlig action. En kroppsdobbel erstatter skuespilleren i bilder av en kroppsdel eller i nakenscener. Se: Hva er en stuntutøver?

Stunt driver

Norsk: stuntsjåfør
En stuntutøver som er spesialisert på kjøretøystunts: biljakter, nesten-kollisjoner, krasj, velt og påkjørsler. Presisjonskjøring er grunnferdigheten.

Stunt performer

Norsk: stuntutøver, stuntmann, stuntkvinne
En trent spesialist som utfører fysisk krevende eller farlig action for kamera. Se: Hva er en stuntutøver?

Stunt rigger

Norsk: stuntrigger
En spesialist som designer, bygger og kjører riggene for wirearbeid, ratchets og descendere, og har ansvaret for at riggen er trygg. Jobber tett med stuntkoordinatoren.

Stunt weapon

Også: soft weapon, rubber weapon
En tryggere kopi av et hero-våpen, laget for kamp: gummi, skum, aluminium eller butt stål, avhengig av bevegelsen. Klinger som møter andre klinger er ofte av aluminium eller butt stål; alt som treffer en kropp er mykt.

Stuntvis

Previs filmet med ekte utøvere, ofte på mobil eller et lite kamera, og klippet til en grov versjon av scenen. Viser regissøren og klipperen hvordan actionen vil fungere før innspilling. På større produksjoner kan det også brukes motion capture.

T

Take

Norsk: tagning
Ett opptak av et bilde eller en sekvens. Kamper krever ofte mange tagninger, for dekning, spill eller sikkerhet, og koreografien må være lik i hver tagning for at klippingen skal gå opp.

Takedown

Å få motstanderen i bakken med et kast, en feiing eller en takling. Koreografert slik at den som går ned styrer fallet selv.

Targeting

Å sikte et slag mot et trygt punkt ved siden av, foran eller forbi partneren, ikke mot partneren. Kameravinkelen gjør slaget som bommer til et treff på skjermen.

Telegraphing

Å vise et angrep før det kommer. I en ekte slåsskamp er det en feil; i fightkoreografi er et lite, kontrollert signal en del av cuet, så partneren og publikum kan lese bevegelsen.

Timing

Den presise samkjøringen av bevegelse mellom utøverne. Timingen avgjør om en kamp ser ekte eller oppstilt ut: en reaksjon som kommer et brøkdels sekund for sent kan ødelegge illusjonen.

Tricking

En blanding av kampsportspark, salto og skruer, gjort for stilens skyld, ikke for kamp. Flere stuntutøvere kommer fra tricking.

Turnaround

Minste hviletid mellom avslutning den ene dagen og oppmøte den neste. Mange tariffavtaler, og i noen land arbeidstidsregler, setter et minimum og gir produksjonen en ekstra kostnad hvis den kortes ned.

V

Victim control

Også: the victim is in control
Et prinsipp i scenekamp: den som tar imot bevegelsen, styrer den. I et hårdrag, et kvelertak eller et dytt gjør «offeret» jobben og «angriperen» bare følger, så ingenting skjer som mottakeren ikke selv styrer.

W

Wire work

Også: wire-fu (uformelt)
Norsk: wirearbeid
Stuntarbeid med kabler og rigg for bevegelser en kropp ikke klarer alene: svev, enorme hopp, umulige fall. Krever en stuntrigger og spesialutstyr. Wirene fjernes som regel digitalt i etterarbeidet.

Kamera- og settbegrep som coverage, cut on action, techvis og stacking er forklart i ordlisten for action design på actiondesign.no.

Vil du ha full service: koreografi, regi og performance for produksjonen din?

Kontakt Battleblade