Fightkoreografi-
ordbok

Den grunnleggende byggesteinen i iscenesatt kamp. Hvert angrep (action) skal følges av en tydelig respons (reaksjon). På film er reaksjonen ofte viktigere enn selve angrepet; det er den som selger illusjonen av at treffet sitter.

En spesialist som lager fysiske sekvenser for kamera, og ser koreografi, regi og foto i sammenheng. Skiller seg fra en fightkoreograf ved at kameraet er styrende helt fra start. Se: Actiondesign for film.

En stunt som involverer armen: gjerne et kontrollert overstrekk, en lås eller et slag som gir inntrykk av skade eller smerte, uten at noen faktisk blir skadet.

En enkelt utveksling av angrep og reaksjon i en koreografert sekvens. En kamp på «ti beats» har ti slike. Brukes også bredere om en enhet dramatisk rytme: et øyeblikk der noe skifter i historien.

En rekvisitt laget for å knuse, bøye eller gi etter trygt ved sammenstøt: flasker, stoler, glassruter. Lages av sukkerglass, balsatre eller mykt gummi ut fra hva scenen krever.

Kameraets posisjon i forhold til handlingen. I fightkoreografi lages bevegelsene for å fungere fra bestemte vinkler; den samme sekvensen kan se imponerende ut fra én vinkel og rotete fra en annen.

Den fastlagte rekkefølgen av bevegelser i en kampscene. Ingenting improviseres: hver beat er bestemt og innøvd. På settet utfører utøverne koreografien nøyaktig slik den er øvd inn.

Å bryte 180-gradersregelen i en kampsekvens: å sette kameraet på feil side av aksen, slik at publikum mister oversikten og det blir uklart hvem som står hvor.

Punktet i en koreografert sekvens der klipperen klipper mellom tagningene. God fightkoreografi tar høyde for klippepunktene og former bevegelsen slik at klippingen blir ren og rytmisk.

Å holde en trygg og jevn avstand mellom utøverne gjennom en kampsekvens. Avgjørende både for sikkerheten og for at kameraet skal lese handlingen. For tett, og det blir umulig å se hva som skjer; med riktig avstand får du ren innramming samtidig som utøverne er trygge.

En stuntutøver som ligner en hovedrolleinnehaver og trer inn under farlige eller fysisk krevende sekvenser. Dobbelten gjør jobben; gjennom klippingen ser det ut som om skuespilleren selv gjorde det.

Hvor utøveren ser under en kampsekvens, i forhold til kameraet. Riktig øyelinje holder illusjonen oppe; ser utøveren feil sted (eller rett i kamera), brytes illusjonen umiddelbart.

Personen som har ansvaret for å designe og øve inn iscenesatte kampsekvenser. Jobber med utøverne i forkant for å sette koreografien, og er med på settet for å følge opp og justere for kamera. Se: Hva er fightkoreografi?

En forseggjort, men ikke-kampmessig bevegelse: en snurr, et sveip, et spinn med klingen. Brukes i filmatisk sverdarbeid for å skape visuell rytme og show. Bør tjene historien, ikke stjele fokus fra den.

Hvordan føttene beveger seg gjennom en kampsekvens. På film formes fotarbeidet rundt sikkerhet og lesbarhet på kamera: det holder riktig avstand mellom utøverne og sørger for at begge er godt innrammet hele veien.

Bransjeord for en bestemt stunt eller stuntsekvens, som «bilgagen» eller «fallgagen». Til forskjell fra en kampsekvens er en gag som regel et enkeltstående stuntøyeblikk, ikke en lang koreografert utveksling.

Et øyeblikk med tilsynelatende kontakt i en kampsekvens. Et godt «solgt» treff ser ekte ut på kamera, men har lite eller ingen faktisk kontakt; det skapes av presis timing, riktig kameravinkel, lyd og reaksjonen til den som tar treffet.

En tagning uten kamerabevegelse: kameraet står låst. Nyttig for kampøyeblikk som trenger en ren, stabil ramme, eller der en effekt skal legges på i etterarbeidet.

En arbeidsdag satt av til forberedelse før innspilling: befaring, øving, sjekk av utstyr og sikkerhetsplanlegging. Prepdager faktureres separat fra innspillingsdager. Etter Norsk filmforbunds veiledende satser betales øvings- og koreografidager med halvdagsrate.

Å planlegge en sekvens før innspilling: kartlegge kameravinkler, koreografi, dekning og klippepunkter før selve produksjonsdagen. Actionprevis betyr færre avgjørelser på settet og større sjanse for brukbart materiale. Se: Tjenester.

Den fysiske responsen på et angrep i en kampsekvens. På film er reaksjonen til den som tar treffet like nøye koreografert som angrepet, ofte mer. En dårlig reaksjon ødelegger illusjonen, uansett hvor bra angrepet ser ut.

Et lokasjonsbesøk i forkant av innspillingen. I stuntarbeid bruker koreografen befaringen til å kartlegge farer, vurdere om plassen funker for de planlagte sekvensene og bekrefte kameraposisjoner. Helt nødvendig for all action på location.

Det ufravikelige grunnlaget for alt stunt- og kamparbeid. En fightkoreografs viktigste ansvar, foran show, foran historie, foran tidsskjema, er at ingen blir skadet. Det styrer hver eneste avgjørelse.

Kunsten å få tilsynelatende kontakt til å se ekte ut på kamera, uten at treffet faktisk lander. Handler om timing (reaksjonen følger angrepet helt presist), lyd, kameravinkel (som skjuler at slaget bommer) og en engasjert fysisk reaksjon fra den som tar treffet.

Lederen for stuntavdelingen på en produksjon. Har ansvar for stuntsikkerhet, ledelse av teamet, planlegging og kontakten med regi og produksjon. Ikke det samme som en fightkoreograf, selv om én person ofte fyller begge rollene på mindre produksjoner.

En trent spesialist som utfører fysisk krevende eller farlig action for kamera. Se: Hva er en stuntutøver?

Én gjennomføring av en tagning eller sekvens. Kampsekvenser krever ofte mange tagninger: for dekning, justering av spillet eller sikkerhet. Koreografien må være lik fra take til take for at klippingen skal gå opp.

Den presise samkjøringen av bevegelse mellom utøverne. I fightkoreografi avgjør timingen om en sekvens ser ekte eller oppstilt ut. Et kvart sekund feil på en reaksjon kan ødelegge hele illusjonen.

Stuntteknikk med kabler og rigg for å skape overmenneskelig bevegelse: svev, ekstreme hopp, fall som trosser tyngdekraften. Krever en egen stuntrigger og spesialutstyr. Wiren fjernes digitalt i etterarbeidet.